Bærekraft en rød tråd under Arendalsuka

Kjøtt og kosthold/bærekraft.

Første arrangementet var i regi av Reitan Retail og tema var "Er saken biff? Skal vi slutte å spise rødt kjøtt for å redde kloden, lommeboka og folkehelsa. De nye nordiske kostholdsanbefalingen sier at vi nordmenn bør redusere fra 500g rødt kjøtt til 350g kjøtt. Er det det som skal til for at både kloden og folkehelsa blir sunnere? Er det så enkelt som at saken er biff? Etter et interessant innledning ble det paneldebatt der panelet som besto av Linda Granlund fra Helsedirektoratet, Mina Gerhardsen fra Folkehelse, Kjell S. Rakkenes fra Nortura, Emilie Våge og Ingvill Måkestad Bovim fra Rema.

Det var uenighet om reduksjon av rødt kjøtt, men enighet om at kostholdsanbefalinger er viktig for folkehelsa og hovedutfordringen er hvordan vi skal få flere til å etterleve dette i praksis.

Konkurranse i melkedisken

Neste arrangement var om konkurransen i meierisektoren der representanter fra Høyre, Arbeiderpartiet, Konkurransetilsynet, Q-Meieriene, Synnøve Finden og TINE var samlet for å debattere temaet: Trenger vi norsk konkurranse i Meieridisken? Bakgrunnen er revideringen av dagens konkurransefremmende tiltak i meierisektoren og endringer som er gjort og som signaliseres skal gjøres. Kort oppsummert; det er enighet om at det er behov for norsk konkurranse, men det er stor avstand mellom partene og en uro i næringa på uforutsigbare rammebetingelser for alle, som i verste fall kan bidra til økt import av meieriprodukter og mindre nasjonal melkeproduksjon og bearbeiding på sikt! Situasjonen er bekymringsfull!

Fra venstre debattleder Anne Ekornholmen, Nationen, Beate Berrefjord, Konkurransetilsynet, Anne Molberg, Høyre, Sofie Oraug-Rygh, Synnøve Finden

Arrangementet var i regi av Uavhengige Meieriers Landsforbund (UML) der Normilk, Synnøve Finden, Q-Meieriene, Rørosmeieriet og Hennig-Olsen Is er medlemmer. Noe av utgangspunktet for UML er felles utfordringer relatert til sine virksomheter og at de står sterkere sammen, blant annet i denne saken. Les mer om dette i en egen sak på vår hjemmeside Arendalsuka og meieriaktørene 2023

Fra venstre; Anne Molberg, Høyre, Sofie Oraug-Rygh, Synnøve Finden, Kristine Aasheim; Q-Meieriene, Johnny Ødegaard; TINE og Rune Støstad ;Arbeiderpartiet.

Nullutslippsfôr innen 2030

Nofima var arrangør for arrangementet som satte fokus på fôrproduksjon til både dyr/fisk (blå og grønn næring) som igjen er basis for maten vår. Innledningen pekte på utfordringene vi har på dagens lite bærekraftige fôr-produksjoner og behovet for å intensivere forskning for sikre mer bærekraftig fôrproduksjon; nullutslippsfôr innen 2030.

Det ble en debatt hvor representanter fra Norsk Kylling, Arbeiderpartiet, Høyre, Skretting, Bellona og Nofima. Utfordringer som ble berørt var blant annet knyttet til kostnaden av råstoff og bærekraft av importert fôr. Konklusjonen på debatten ble; mer behov for virkemidler som gjør det gunstig å samarbeide om utvikling av bærekraftig fôr, også mellom blå og grønn næring.

Nye kostholdsråd og sosiale forskjeller.

Opplysningskontorene stod som arrangør for temaet; Vil nye kostråd skape større sosiale forskjeller?  (Opplysningskontoret for kjøtt og egg (MatPrat), Opplysningskontoret for Brød og Korn, samt Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no)).

De nye nordiske kostholdsanbefalingene omhandler både matens helseeffekter og miljøavtrykk. Det pekes på at vi skal spise langt mer grønnsaker, mindre kjøtt og et moderat inntak av egg og meieriprodukter. Debatten var knyttet til dette og hvilke dilemma vi i Norge står ovenfor når rapporten er basis for oppdatering av nasjonale tilpassede kostråd. De som deltok i debatten var Marit Kolby, Høyskolelektor og ernæringsbiolog, Oslo Nye Høyskole, Ole Berg, Spesialrådgiver, Helsedirektoratet, avdeling folkesykdommer, Tove Elise Madland, Medlem av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Arbeiderpartiet, Eilin Lundekvam By, Seniorrådgiver ernæring, Matprat, Ida Berg Hauge, Direktør, Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Sentrale spørsmål som ble berørt var; Kommer folk flest til å følge de nye kostrådene eller appellerer de først og fremst til de som allerede er opptatt av helse og miljø? Kan kostholdsanbefalinger forsterke sosial ulikhet i helse? Hvilket ansvar har politikerne og hvilke hensyn skal fagfolk vurdere? Hvis forbruket av norskprodusert melk, egg og kjøtt skal reduseres, må vi erstatte næringsinnholdet med noe annet. Hvordan sikrer vi like god kunnskap og tilgang til næringsrike og klimavennlige erstatninger i kostholdet?
Det var stor enighet om at vi må sikre at kostholdsrådene ikke forsterker sosiale forskjellene i Norge og en rekke tiltak ble nevnt. I tillegg ble det også pekt på at kostholdsrådene må gjenspeile et bærekraftig nasjonal landbruk - da import og mindre selvforsyningsgrad ikke er bærekraftig.