Dagene 1. - 3. november står messebyen Herning i Midtjylland igjen i begivenhetenes sentrum

Da avholdes matutstillingen International FOOD Contest (IFC), hvor meieriproduktdelen fortsatt er størst og det bærende element, samt «FoodTech – Processing & Packaging», som går for å være Nord-Europas største fagmesse innen næringsmiddelteknolgi og –utstyr.
Den første kalles fortsatt av mange for «Landsmejeriudstillingen», et årviss evenement siden «tidenes morgen» og forløperen til dagens tidsriktige og vidtfavnende versjon. Men selv om andre matvarer og nytelsesmidler har kommet til i betydelig grad de senere år, er Herningutstillingen fortsatt «mejeribrugets baby» som danske kolleger sikkert ville ha uttrykt det.

I utgangspunktet var dette også bare et dansk arrangement, men som mange har erfart og som navnet tilsier, er det nå blitt en internasjonal meieri- og næringsmiddelfaglig begivenhet med besøkende fra hele verden og med stor internasjonal deltagelse også på utstiller- og produktsiden.

Norge har i flere år nå deltatt med mange produkter, som ofte har hevdet seg med glans. Også på dommersiden er norske eksperter med, de fleste fra TINE, i tillegg er Q-Meieriene representert. Sannsynligvis pga. mangel på internasjonal kompetanse på området, består hele dommer»holdet» på brunost av nordmenn. Store vinnersjanser der, altså !

At det koster litt  å delta, både med produkter og fagfolk, er ubestridelig. Men like sikkert er det at disse i den store sammenhengen småpengene er vel investerte midler som gir tilbake i mangfold hva angår inspirasjon, faglig oppdatering og pleie av «yrkesstoltheten». Begreper som ikke er så lett å måle i penger, men som betyr så mye, ikke bare for den enkelte, men i sum for hele meieriindustriens utvikling og fremgang.

Derfor har vi fra denne plass i årtier uopphørlig oppfordret norske fagfolk og hele meieriindustrien til å rette blikket mot «alle meieriutstillingers mor» i Herning og delta der. Men vi har hele tiden ment at dette ikke må være til hinder for å kunne videreføre en snart glemt tradisjon med utstillingsarrangementer også her hjemme, naturligvis i en mer moderat versjon. For noen tiår siden var det omtrent årvisst lokale eller regionale produktutstillinger rundt omkring i landet. Med en stadig økende rasjonalisering og ditto konsentrasjon og spesialisering av produksjonen – mistet disse utstillingene mye av konkurransemomentet, som er et viktig element i slike arrangementer. Landsomfattende utstillinger ble løsningen, og i 1990 ble det derfor avholdt en stor landsmeieriutstilling i Nidarøhallen i Trondheim. Mange hadde forhåpninger om en viss regularitet – f. eks. hvert fjerde år –  på  dette arrangementet som samlet nesten alt som kunne krype og gå i norsk meieriindustri. Rett og slett en gedigen markering som ble lagt merke til langt utenfor meierisfæren.

Men suksessen ble bare gjentatt en gang, i 1997, altså syv år etter den første. Nå er det bare å konstatere at vi snart kan markere 20-års «minnedag» for disse arrangementene. Ildsjeler i bl. a. Sønnenfjelske Meierifolks Forening har riktig nok forsøkt å blåse liv i utstillingstradisjonen etter 2000, men det har vist seg vanskelig å holde dette i hevd uten å ha en samlet bransje med på laget.

Vi synes tiden nå må være inne til å relansere ideen om et landsomfattende utstillingsarrangement. Det er kanskje ikke helt passende å komme med slikt i disse Styrk-tider. Men kanskje nettopp nå viktig å minne om det gamle ordtak; at man ikke må spare seg til fant, men bruke litt av industriens ikke ubetydelige overskudd på det faglige og menneskelige. Husk at HR som for lengst er blitt en del av  vokabularet også i TINE, står for Human resources. Viktig at HR ikke bare blir forbundet med negative ting som nedbemanninger og vanskelige personalsaker, men at det formodentlig også betyr å satse på de menneskelige (og faglige) ressurser.

Når småskalaprodusenter og gårdsmeierier med begrensede midler makter å avholde jevnlige landsutstillinger, må det vel være mulig å få til for «storindustrien» også – med TINE i spissen?

Fra Meieriposten nr. 5
Jostein Kolberg